Oppladning til dåp!

Ja, da var dåpen overstått! Og heldigvis kan jeg sette meg godt tilbake i sofaen og si VEL overtstått! For det så virkelig ikke bra ut i dagene før helgen, og vi var veldig spente på forhånd. For å først si litt om dagene på forhånd, så var vi jo hos legen med lillegutt første gang på fredag. Han fikk da diagnosen falsk krupp og jeg lungebetennelse. Hans crp var negativ så legen mente det med stor sannsynlighet var snakk om en virusinfeksjon. Jeg fikk antibiotika for lungebetennelsen, lillegutt fikk en engangsdose med kortison. Det hjalp litt på pusten hans den kvelden, men lørdagen kom og jeg syns han fortsatt var tett. Han var også slappere og hadde fått feber. Dette var altså dagen før dåpen......og vi skulle bruke dagen på å pynte lokalet og gjøre alt klart. Jeg vet jo veldig godt fra jobben min at barn får virusinfeksjoner støtt og stadig og at det jo bare må få gå sin gang. Feberen var heller ikke så veldig høy, og pusten hadde ikke blitt værre. Likevel hadde jeg en litt ekkel følelse, og jeg bestemte meg på formiddagen for å ringe legevakta å be om en ny crp, bare sånn i tilfelle. Ville ikke risikere at han skulle bli enda dårligere til søndagen, om det var noe vi kunne gjøre. Jeg visste jo at om han hadde stigende crp kunne han få antibiotika. Så på en måte håpet jeg den hadde gått opp.

Det er godt å være kjent på legevakta i sånne situasjoner, og igjen fikk vi kjempegod hjelp og fikk komme inn med en gang. Lillegutt var eksemplarisk, satt helt stille mens han ble stukket i fingeren og smilte mens legen lyttet. Og ganske riktig....crpen var på god vei oppover. Vi fikk reise hjem med antibiotika i veska og jeg var superglad for at jeg hadde fulgt magefølelsen og reist på legevakta med han! Han fikk første dose med en gang vi kom hjem, pluss ekstra kortison vi hadde fått. Han sovnet som en stein og sov flere timer. Ga han neste dose til kvelden og krysset alt jeg hadde for at den skulle rekke å virke litt i løpet av natta......

Lillegutt sov og sov, for første gang på 3 netter......jeg lå våken, klarte ikke sove. Men koste meg med å høre på den rolige pusten hans i babycallen. Om morgenen smilte han når han våknet. Han var fortsatt sliten, men feberen var borte og han det var tydelig at det hadde snudd. Jeg var så lettet, og så endelig et håp om at dagen skulle bli bra!

Og det ble den:) Innlegg kommer snart:)