Et nytt kapittel....

På mange måter føler jeg at jeg, og vi legger et kapittel bak oss nå og går inn i et nytt. Det ene jeg tenker på er selvfølgelig grusomhetene som litt etter litt synker inn i oss alle ettersom dagene går nå. Norge er forandret, ting blir ikke det samme igjen. Utøya blir ikke det samme igjen, Oslo blir ikke det samme. Det betyr ikke at det på sikt vil bli dårligere. Bare annerledes.....

Men for meg og oss personlig føler jeg også at vi står foran et nytt kapittel. I morgen begynner jeg på jobb igjen. Permisjonen min er over. Det er ganske nøyaktig et år siden jeg var på jobb sist. Dette siste året har vært veldig spesielt og forskjellig fra alle andre jeg har opplevd før. At vår lillegutt har blitt så stor og utviklet seg så mye er fantastisk morro å få være med på. Han forandret hele livet vårt og jeg er så glad i han at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang.

 Da jeg gikk gravid bestemte vi oss for å få maksimalt ut av permisjonstiden. Hvor ofte har man ellers mulighet til å bruke et år kun på familien? Vi ordnet oss sånn at jeg kunne ta litt ekstra permisjon uten lønn, og at vi kunne få mange uker sammen alle tre. Det var prioritering, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde. For dette året har vært alt jeg kunne ønske meg. Jeg har kost meg med lillegutt hver eneste dag, vi har ikke trengt å følge klokka, vi har sovet når vi følte for det og rett og slett levd livet. Den tiden kommer aldri tilbake og jeg har prøvd å nyte hver eneste dag. Selvfølgelig har det vært slitsomme tider. F.eks når vi fikk omgangsyke, lungebetennelse og falsk krupp på en gang........men det er over nå, og nesten glemt.

Og nå, nå kan jeg faktisk si at jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb. Jeg er klar for det. Jeg er veldig glad for at jeg har en jobb å gå tilbake til, og mange gode kollegaer jeg gleder meg til å se igjen.

Et annet nytt kapittel som snart begynner er jo vårt nye hjem. Snart selger vi huset vårt, og snart er vi på plass i et nytt. Jeg gleder meg veldig, men må innrømme at en liten del av meg ikke vil reise fra huset vårt. Dette er vårt første hjem sammen og vi har hatt så mange fine stunder her. Håper og tror det vil bli like mange i vårt nye hjem.

Noe annet stort som skjer denne høsten er at jeg setter meg på skolebenken og blir student igjen! Jeg har brukt litt tid på å finne ut hvilken retning jeg ønsker å videreutdanne meg i. Men i fjor bestemte jeg meg for at jeg ville begynne på en mastergrad. Men så dukket lillegutt opp i magen min, og dermed ble planene litt forandret i fjor. Første mulighet til å søke ble dermed i år, og jeg var veldig glad da jeg kom inn! Så nå blir det master i flerkulturelt helsefremmende arbeid blant barn og unge. Veldig spent på hvordan det skal bli, og om jeg i det hele tatt kommer til å klare det. Men kan ikke gjøre annet enn å prøve, motivasjonen er ihvertfall på topp!

Denne høsten blir altså fyllt med nye ting for oss alle. Studier, barnehage, ny jobb for samboer og nytt hus. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle egentlig ønske alt bare kunne være akkurat sånn det er nå........ikke forandre noe....for alt er så bra nå. Men samtidig gleder jeg meg, og ser frem til alt sammen. Spennende blir det ihvertfall, bare å følge med!

Carpe Diem <3