For første gang på veldig lenge er det faktisk litt kaldt i stua her i dag. Vi har i grunn et veldig varmt hus, og hele våren og sommeren står egentlig vinduene åpne på soverommene oppe. Men i dag måtte jeg lukke dem, og satt også på varmekablene på badet. Kunne i grunn tenke meg å fyre litt i peisen også, men det får vente litt siden årets ladning med ved ikke er på plass enda.
Med høsten følger høstblomster på trappa, høstfarger i stua og gode varme pledd og saueskinn i sofaen. Og selvfølgelig masse stearinlys, og store tekopper.
Med denne høsten følger også vår lille høstprins. Det gjør selvfølgelig denne høsten ekstra spesiell og spennende for oss. I dag er jeg 38 fullgåtte uker, noe som betyr at det er 16 dager igjen til terminen. Det føles både veldig lenge og veldig kort. Lenge fordi dagene kan bli litt lange innimellom nå. Vanskelig å la være å tenke på det store som skal skje. Vondt her og der. Også begynner jeg jo selvfølgelig å bli litt utålmodig etter å møte han nå.
Men 16 dager føles kort på den måten at jeg nettopp syns jeg leste 100 dager....det virker ikke lenge siden jeg var 8 uker på vei, isteden for 38. Det virker ikke lenge siden fjor høst, da det ikke var noen mageboer på vei i det hele tatt. Jeg har vært heldig, formen har vært veldig fin store deler av tiden og det gjør at vi har kost oss utrolig mye hele veien.
Om man tenker på det er det ganske utrolig at det går an. At på bare noen måneder så utvikler det lille frøet seg til en sprell ferdig baby med armer, bein, ører og alt. Og det skjer helt av seg selv. På bare noen uker har lillefrøet vårt vokst seg fra dette (uke 7)
til dette (uke 32)
Virkelig bare å ta av seg hatten for naturen!
Rart å tenke på at om bare noen uker så kommer alt til å bli anderledes. Og rart å ikke vite om det er snakk om dager, uker eller kanskje en måned? Selv om jeg har en mistanke om at han ikke har planer om å komme ut på en liten stund enda, og at det er bedre å forvente ihvertfall litt overtid.
Det er iallefall en veldig spennende tid fremover, og det er mange som venter på han...:) Så vi bare smører oss med tålmodighet og nyter den siste tiden så godt vi kan!
Han kommer nok når du minst aner det :P
SvarSlettEi venninne av meg som skulle sitte hundevakt for oss spurte noen dager før termin om det var greit at hun reiste vekk termin helgen.. Jada svarte jeg, jeg går nok over termin, så bare reis..
Lite visste vi at fødselen ville begynne dagen før hun reiste.
Samtidig som flyet hennes lettet fra Torp kom Lillegutt til verden. Hun angret nok litt på hele turen da hun sto i Stavanger og slo på mobilen etter landing :P Da hun kom hjem fra helgeturen var vi godt plassert hjemme igjen :)
Jeg gleder meg så på dine vegne:) Veldig glad for å ha min lille gutt på utsiden, men husker så godt spenningen, lengselen og en raknet tålmodighet :)
Ja, han dukker nok opp når vi minst venter det, er vel det som er litt av sjarmen med dette.....?;)
SvarSlettPrøver å ikke bli utålmodig riktig enda, men dagene blr litt lange nå merker jeg, for det er jo umulig å ikke vente! Å ikke orker man å finne på så himla mye annet heller......men uansett, vi er jo heldige som får oppleve dette, og det kan jo uansett ikke være lenge igjen i forhold til hvor lenge vi har ventet allerede...:)