Her skal du bo Lillebror

Vi har brukt litt av ferien i år til å pusse opp rommet til lillebror. Dagene går, og i følge babyverden sin Iphone app er det i dag 32 dager igjen til termin....:) Kan det virkelig stemme....?

Fysisk så kan det absolutt det...bekkenet er veldig vondt til tider, plagsomme kynnere, halsbrann og lite energi. Kjenner på kroppen at det nærmer seg. Men bortsett fra det så er det fortsatt uvirkelig for meg at vi om bare noen få uker kommer til å være en til. Hvordan kommer han til å se ut? Ligner han storebror? Hva vil storebror si når det plutselig skal bo en liten en her....?

Det var viktig for meg å ha barnerommet ferdig før han kommer. Nå skal han jo selvfølgelig sove inne hos oss den første tiden, så rommet kommer ikke til å bli så mye brukt i begynnelsen. Men han kan ha klærne og tingene sine der, også er det klart til den dagen vi trenger det. Syns det er kjempekoslig å pusle med, og koser meg med sånne forberedelser. Gjør det hele litt mer virkelig :)

Her er iallefall et lite bilderas fra lillebror sitt nye rom <3

God helg folkens! Her i huset har vi en stille og rolig St.Hans aften, mens regnet plasker ned utenfor. Blir så deilig stemning i regnvær syns jeg, gleder meg til å gå å legge meg i rent sengetøy å høre på regndråpene etterpå. Lillegutt er i seng for lengst og langt inne i drømmeland. Har bare ikke ord for hvor fantastisk deilig det er å ha en gutt som legger seg til fast tid hver eneste dag uten en eneste klage, og sover godt hele natta. Finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er det faktisk sånn. Og det skal dere vite kjære lesere, at DET har ikke vært noen vane her siden han ble født....Han var faktisk over 1 år før han sov hele natta. Så jeg har virkelig lært meg å sette pris på hele netter med søvn, DET er luksus for meg! Nyter det et par måneder til, og manner meg opp til ny runde med lillebror.....;)

Denne helgen har pappaen i huset jobbhelg så lillegutt og jeg har kost oss alene hjemme i dag med kakebaking, tegning og masse bilkjøring. Eller som han ville sagt :"Biiiiinen" !. Han har nemlig blitt helt bilgal i det siste! Kanskje likegreit at ikke dukkeperioden varte så altfor lenge...?;)

Magetrollet vokser og gror som han skal og begynner å bli stor gutt! Er en aktiv liten kar dette også, og han er flink til å minne mammaen sin på at han er der:) Nærmer oss uke 32 nå, og august kommer nærmere og nærmere. Spennende tider i vente! Legger ved et bilde fra ultralyden vi var på i forrige uke. Endelig fikk vi se ansiktet på lillebror og ikke bare hans edlere deler...;)

<3

Håper dere har en fin St.Hans feiring folkens, med eller uten regnvær! Det er nå sommeren begynner:)

Nytt til gutta!

I dag har guttene fått seg matchende pysjamaser.....:)

Å som jeg gleder meg til å vise frem lillebror og se hvordan storebror reagerer! Han forstår jo ikke så mye av dette som skal skje, så for han vil det nok komme rimelig brått på at det plutselig er en liten baby i huset. Vi snakker om babyen og han er veldig flink til å kose og nusse på magen, men selvfølgelig kan han ikke forstå det enda......Han har også fått seg en babydukke som blir ordnet og stellt med (Og også kastet rundt endel...), og han har jo fått god trening med sin minste fetter. Så jeg er kjempespent på hvordan han vil ta det, det er vel egentlig det jeg er mest spent på av alt. Jeg håper disse to kommer til å få mye glede av hverandre etterhvert som lillebror vokser til, og jeg gleder meg så til å ha to små rakkerunger i hus...:)

Helg!

I dag har jeg faktisk levert masterskissen min! Har den siste tiden følt at den dagen aldri ville komme! Det har vært mye jobb, og jeg har kranglet med meg selv i lange tider om hvordan den skissen skulle se ut.....Og for å være ærlig så er jeg ikke 100% fornøyd enda, meeeen nå er den uansett levert, og forhåpentligvis snart godkjent. Og så kan jeg heller tenke på evt forandringer jeg vil gjøre mens jeg tar meg et års mammapause.....:)

Denne uken har formen i grunn vært elendig.......har hatt en hodepine som bare ikke vil gi seg, vondt i halsen og ekstremt trøtt.....uff, håper virkelig det kommer seg snart for det er så utrolig kjedelig å ikke orke noenting av det man har lyst til. Heldig er jeg som har den beste pappaen til barna mine, som virkelig stiller opp og får hverdagen til  gå rundt. Lillegutt er i storform, og full fart hele dagen. Skravler som en foss, kjefter, tuller, trasser og sjarmerer.....:)

Vært på jordmorkontroll med magetrollet i dag også, og han virker som han trives og har det bra. Går nå inn i uke 30, og det merkes......På en måte går tiden utrolig fort, og jeg føler meg i grunn ikke noe mer klar til å bli tobarns mor enn jeg gjode for 4 måneder siden. På en annen måte er det litt godt at dette er en midlertidig fase, for akkurat nå er det litt tungt.......selv om jeg prøver å nyte hver eneste dag og hvert eneste spark....:) Det er jo fantastisk tross alt :)

Ellers så tar badet form nå! I dag har vi fått varmekabler og nytt gulv! Baderomsinnredningen ble også levert i dag og boblebadet står i garasjen. Skal få tatt noe bilder å få lagt ut :)

Legger ved noen bilder av lillegutt på gårdsbesøk sammen med mommo. Det var stor stas med pippipp og gakkakk som sprang rundt:)

Barnas dag!

Da var helgen over igjen gitt, og den har bestått av en del jobbing for min del. På lørdag var det Barnas dag her i Porsgrunn, og for første gang hadde vi jo en vi kunne ta med på det :) Byen fyltes opp med masse utkledde barn og voksne, tivoli, boder, ballonger og is!

Lillegutt storkoser seg på sånne ting og elsker å være der det skjer. Han var også veldig klar for å kjøre karuseller! Det han derimot ikke liker så godt er å stå i kø........og det blir det en del av på sånne plasser. Så humøret sank litt i takt med køståing og mangel på formiddagslur, men kom seg heldigvis fort når han fikk med pappaen opp i pariserhjulet...;)

Ellers begynte vårt prosjekt "Nytt bad" på fredag! Så etter barnas dag rømte jeg og lillegutt huset for da skulle det gamle badet rives! Vi koste oss hos mommo, mens gutta fikk frie tøyler til å demontere de rosa flisene og alt annet som skulle ut! Effektive var de, og når vi kom hjem igjen på søndag var det meste borte!

 I dag overlater vi resten til folk som kan det, og rørleggereren er ventet når som helst nå!

Et lite pip!

Hei folkens!

Her har dagene virkelig gått i ett den siste tiden, skjønner nesten ikke hvor de blir av! Det er virkelig en glede å kunne meddele at jeg hadde siste skoledag for i år forrige uke,  og nå kun har en bitteliten sak
 (les :masterskisse...) igjen før et langt, morsomt, og spennende skoleår er over. Til høsten blir det permisjon, før planen er å fullføre resten året etter. Jeg kjenner det er veldig greit å kun skulle ha jobben å tenke på fremover, bekkenet mitt begynte å protestere en del på lange skoledager på harde stoler de siste ukene nå....

Lillebror i magen vokser og gror, og begynner å ta plass inni magehuset sitt! Han er sterk og flink til å gi mammaen sin livstegn, og det er mye armer og bein både her og der om dagen...Herlig<3 Vi runder snart 28 uker og august nærmer seg mer og mer. Utrolig rart å tenke på at om noen få måneder så er vi en til. Vår lille Theodor skal bli storebror, og vi skal å oppleve å få en bitteliten, myk og god lillegutt igjen. Vi er heldige, og nyter hver dag....:)

Ellers tar ting mer og mer form i huset her også! Det tar jammen tid å komme skikkelig i orden, når man kjøper et hus og har tusen ideer inni hodet! De siste ukene har hagen og terrassen fått seg en liten makeover, og gangen er så og si ferdig med nytt gulv, lister, hyller , tapet og maling. Neste prosjekt er badet, som skal begynnes på til helgen. Gleder meg stort til å få større og helt nytt bad! Etterpå blir det rommet til lillebror som skal gjøres ferdig, og storebror skal få oppgradert sitt litt i samme slengen, siden han da må gi fra seg en del av "babymøblene". Så ting går fremover og det er veldig gøy å se :)

Slenger med noen bilder av noe av det som har skjedd den siste tiden!

Å kombinere barn og studier

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg om dette, for det kan jo gjelde flere av dere. Eller det kan komme til å gjelde noen av dere på et senere tidspunkt. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ønsket å ta denne masteren som jeg nå holder på med, allerede lenge før lillegutt ble født. Den handler om helsefremmende arbeid med barn, noe som passer rett inn i det som er jobben min til vanlig. Egentlig var planen alltid å gå mer på skolen, det visste jeg allerede da jeg var ferdig utdannet sykepleier. Men jeg ønsket meg arbeidserfaring først, for å finne ut av akkurat hva jeg ønsket å studere videre. For en videreutdanning eller en master er ikke noe man tar flere ganger. Da velger man på en måte den veien man vil gå. Sånn var det iallefall for meg. Og jeg så egentlig alltid for meg at jeg ville ha barn først også, og så ikke på det som noen hindring for å studere videre.

Jeg søkte når lillegutt var 5 måneder, og begynte på studiene når han var 10 mnd. Begynte faktisk på skolen dagen etter at han hadde begynt i barnehagen. Jeg tar denne masteren på heltid, noe som innebærer forelesninger 2 ganger i uka og innleveringer og gruppeoppgaver resten. Arbeidsmengden er bergenet til 40 timer i uka. I tillegg har jeg jo jobben min, som jo er en nattstilling, og i grunn er den eneste type stilling som kunne la seg kombinere med dette. Jeg har søkt noe permisjon uten lønn underveis, når vaktene har krasjet med forelesninger og eksamner.

Men når det gjelder det å være student og ha små barn samtidig, så innebærer det både fordeler og ulemper. Jeg har helt fra starten av vært helt klar ovenfor meg selv og andre på at det er lillegutt og familien som kommer først av alt. De dagene jeg har skole er jo han i barnehagen, og når han hentes på ettermiddagen er det han og bare han som gjelder. Da prioriteres skolearbeid ikke, og sånn måtte det bare være. At mamma studerer skal ikke gå utover han på noen som helst måte, det er det faktisk ikke verdt. Tida går så fort med han, og jeg vil ikke sitte å tenke på etterpå at jeg prioriterte noe annen enn han mens han var liten. Dette er faktisk noe jeg har gjort av fri vilje, det var ikke sånn at jeg måtte bli student igjen. Jeg har min faste jobb å gå til, og tanken var rett og slett at hvis jeg klarer dette så er det en fin bonus. Som kan gi oss fordeler i fremtiden. Men ikke for enhver pris, og jeg har aldri hatt ambisjoner om noen toppkarakterer. Jeg har hele tiden vært klar på at jeg er fornøyd med "bra nok". Jeg bruker heller timene mine sammen med familien min, enn å pugge for å oppnå en A.

For meg tror jeg det har vært fint å ha denne innstillingen. Det har gjort at ting ikke har føltes altfor særiøst og det har ført til at jeg kan ha god samvittighet i ettertid. Samtidig har jeg blitt tvunget til å studere målrettet og effektivt når jeg har bestemt meg for det, og å prioritere og være selektiv i forhold til pensum. Jeg skal være så ærlig å innrømme at det har vært tøffere enn jeg hadde forventet i utgangspunktet. Særlig i forhold til det å jobbe på natta og gå på skole på dagen. Samtidig som vår lillegutt aldri har vært spesielt flink til å sove på natta (Før nå de siste månedene....). Men jeg har hatt flinke lærere, og en veldig fin gjeng med jenter i gruppa mi som virkelig har dratt meg videre hele tiden. Og fordelen med å ha det travelt er jo at tiden går jo superfort....Og nå sitter jeg her da, og om 4 uker er jeg ferdig med hele det første året. Ferdig med all undervisning, skriftlige innleveringer og eksamener. Og jeg har ikke fått en eneste karakter under B.

Nå er jo jobben bare halvveis gjort så langt, og selve masteroppgaven gjenstår. Men det er utrolig godt å tenke på at veldig snart er det bare individuelt egetarbeid igjen, og ikke forelesninger og innleveringer som man må følge. Jeg kommer til å ta meg et års permisjon med god samvittighet. Jeg kunne valgt å begynne skrivingen som planlagt til høsten, men igjen er jeg ikke villig til å ofre den aller første tiden med lillebror for å studere. Studiene venter og kan taes opp igjen når han begynner i barnehagen. Jeg er glad jeg ikke visste på forhånd hvor mye arbeid dette året skulle innebære....men når jeg tenker tilbake nå, og den følelsen man får av å ha fullført noe.....jeg hadde garantert gjort det igjen.

Moralen her er vel egentlig at barn og studier ikke er noen umulig ting å kombinere, men det krever en annen type planlegging og struktur enn tidligere....Man er ikke student som man var student før....:) Men vil man nok så får man det til....og om ikke, så er det uansett mye bedre å prøve da!



 Bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort!